Om et mirakel-

Et mirakel har skjedd. Jeg har nemlig ryddet rommet! Og det frivillig. Jeg liker ikke når folk går inn på rommet mitt sånn helt uten videre når det er bomba, og med folk mener jeg mamma og pappa, så var like greit å få  bort rotet. Jeg er nemlig en veldig  ikke-organisert person. Ikke i det hele tatt egentlig. Tro du meg. Alt er et rot, og av en eller annen grunn er det slik jeg fungerer, med rot, jeg klarer til og med ikke å ha orden på dokumentene mine på skole PC-en. Ikke i det hele tatt. Ser du innpå dataen til hun som vet alt vil alt være kjempe lett å finne, men på mine dokumenter er det så og si umulig. Mapper har jeg og laget, med navn til de forskjellige fagene, men det har seg slik at jeg kaller dokumentene mine for noe som gjør at jeg har vanskeligheter med å finne dem igjen, jeg navnsetter nemlig dokumentene etter det som først ramler inn i hodet på meg. Sånn f.eks på et religion dokument som jeg kalte "religion dritt", og all religion er for såvidt "dritt", så derfor finner jeg liksom ikke det riktige dokumentet når jeg først skal ha det. Pluss at dokumentene ofte havner på feil mappe, eller så gidder jeg ikke putte dem på noen mappe i det hele tatt. Men egentlig så har jeg vel et ganske organisert rot *host*. Sånn bortsett fra når skolebøkene ikke er å finne, eller når gymskoene har vært borte i flere uker, osv...

Om å bli sprekere-

Jeg og Tonje var flink i dag. For vi gjorde faktisk en innsats i gymmen da vi gikk en halv time til sammen på "løpemaskinen" og var en liten stund innom vektrommet. Det er et stort skritt hvert fall!

Om unødvendige sjanser-

Å kutte løk på jobb er ikke så veldig ideelt.

Om lykken-

Det er gøy når lykkelige ting oppstår. Jeg har nemlig blitt akseptert på NTNU! (I Taiwan altså, ikke Trondheim)

Om utakknemlige eldre damer-

Enkelte folk klarer ikke å la være å være frekk. Jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal gjøre, jeg hater kritikk, og er ikke så veldig glad i at andre har rett (som de oftest har).

Det kom en dame innom mix for å sende en stor (!) pakke. Jeg hjalp henne med pakken og ga henne lappen hun skulle skrive adressen på (=150 kr). Hun skrev adressen feil og ba om en ny en samtidig som hun reiv den andre i biter. Vi deler ikke ut sånne lapper, de koster liksom en god del. Jeg lot hvertfall den gå, og fortalte henne den samlet prisen når hun var ferdig.

Hun: Jeg hører ikke hva du sier, musikken er så utrolig høy.

Jeg klarte nesten å si prisen enda en gang før hun avbrøt meg.

Hun: Det er virkelig høyt, du burde skru den ned.
Meg: Ja skal gjøre det, men det blir...
Hun: Det er ekkelt med så høy musikk. Det er virkelig plagsomt.
Meg: Ja, jeg skal skru ned lyden..
Hun: Det er ikke vanskelig å skjønne at det er ungdommer som jobber her
Meg: Nå er radioen på fra i går, så vet ikk..
Hun: Det var vel en ungdom som jobbet i går da.

Hvis hun har så imot ungdommer, hvorfor la en ungdom sende pakken hennes?!

Om morsomheter-

"Han kysset det lille arret i halsgropen hennes, og søkte så det andre brystet og suget brystvorten hennes inn i munnen. -Det kjennes ikke slik som en baby, sa hun"

Det utdraget er fra boka "Hestenes dal", og det var hvert fall noe jeg fant veldig komiskt.

Om små misforståelser-

Jeg merker at dialekt noen ganger kan være litt vanskelig å forstå. Trøndersk mener jeg da. Hun som vet alt var best og hjalp meg med noen lekser over sms. Jeg leste litt etter litt som jeg besvarte oppgaven. Plutselig kom ordet "taperan"(= ta-pe-ra-n), og jeg skjønte ikke hva det var, så jeg fant kjapt ut at det måtte googles da jeg skjønte at det var dialekt for taperne.

Om misforståelser-

Noen ganger er jeg bare super genial. Fortalte jeg at kameraet mitt hadde en error på seg? Den erroren som gjør at blitzen ikke går opp? Jo, pappa var for å fikse den, men det viste seg at det ikke var noe galt med den, bare jeg som på en eller annen måte hadde klart å sølt noe klissete slik at den hang fast.. sorry meg, men jeg hadde ikke peiling på at jeg gjorde det en gang!

Om asia gutter-

Som det sikkert ikke er så vanskelig å forstå, så er jeg veldig glad i asiatiske gutter (!). Vil du se?

Det er mulig, ja!

(!)

Om kpop-

SG Wannabe - Don't know why <-- Den sangen liker jeg. Bare så du vet det.

Om slike ting-

Det er godt å få tilbake kontakten med venner det er lenge siden du har prata med. Det er nå ei tysk en jeg møtte tilfeldig på EF campen helt i starten av oppholdet i USA. Det var så tilfeldig at vi begge hadde stor  interesse av Korea, og hadde det ikke vært for at jeg satt på datarommet og hørte på en koreansk sang på Youtube, og at hun da satt ved siden av meg og la merke til det, hadde vi aldri visst om hverandre. Nå har vi begynt å prate på msn, hvor vi ivrige "planlegger" en tur til Korea til sommeren, før jeg drar videre til Taiwan. At det skjer tviler jeg sterkt på. Sannsynligheten for at det kommer til å bli noe av er minimal, men det er morsomt å prate om det. Og jeg har på en måte en pittelite håp om at vi klarer å ordne det slik. Passet for meg hadde det hvertfall gjort! Kanskje, kanskje ikke... Hmm

Om problematikkens veier-

Det jeg syntes kan være litt vanskelig med å jobbe på kiosk/videobutikk er det at når noen skal leie en film som jeg vet er kjempe dårlig, får jeg en kjempe stor trang til å si noe. Holder kjeft gjør jeg istedet.

Om det som bare er sånn-

Vet du hva jeg elsker? Jeg elsker at det finnes dører som låser seg selv. Vet du hvorfor jeg elsker dem? Fordi det er da en stor mulighet for at jeg kan bli låst ute. Vet du en stor fordel med dette? Nøklene kan bli igjen på innsiden.

Om store fremskritt-

Nå har jeg sendt begge søknadene mine til Taiwan. Den ene til Chengchi University som er litt på utkanten av Taipei, og National Taipei Normal University (NTNU), som er midt i hjertet til Taipei City. Mitt håp vender seg litt mot NTNU, for tanken på å bo midt i byn er helt super, også er det en veldig bra skole! (Noe begge egentlig er).

Chengchi

NTNU

Om slike morsomheter som sjeldent er der-

Det har seg sånn at rådgiveren på skolen, da, er veldig stor Fan av ordet "da". Jeg gjorde et eksperiment i dag, da, ( som jeg forsåvidt gjør hver gang, da) for å kjekke hvor mange da'er han sa på litt over femten minutter, da. 12.05 begynte han å snakke, da. 12.23 var han ferdig, da. Da hadde jeg hele 67 streker på arket mitt, da. Så jeg tror, da, at da'ene hans er en veldig viktig del av snakkingen hans, da, for å få poengtert hva han mener...da.

Om livet fremover-

Jeg vedder på at når jeg flytter til Taiwan og skal bo for meg selv, vil jeg  komme til å leve på masse masse nudler med spisepinner. Det er enkelt og godt.

Om mine endelige planer-

Jeg har nå bestemt meg på ordentlig. Det er absolutt ingen tvil om at det er Taiwan jeg skal til først. Det var nok bare et lite svakt øyeblikk fra min side, men elsker det nå at jeg har ramlet tilbake til mine gamle planer. Har funnet enda en skole jeg skal søke på, som egentlig virker mye bedre. Den ligger så og si i midten av hele Taipei. Perfekt! Får jeg passet mitt i dag, søker jeg i morra. Gleder meg litt til å få det gjort.

Om mitt svake øyeblikk-

Jeg hadde bare et svakt øyeblikk. Det er egentlig ingeb tvil om at det er Taiwan jeg skal dra til først. Men jeg vedder på at usikkerheten vil komme tilbake, men planen er nå å ikke søke på skole i Korea, bare Taiwan. Er litt lettet, har hatt en ganske stressende følelse pågrunn av dette. Det har vært som om hele drømmen hadde forlatt meg. Men ikke bli sjokkert hvis jeg drar til Korea allikevel! Jeg er flink til å ombestemme meg!

Jeg hadde bare et svakt øyeblikk. Det er egentlig ingeb tvil om at det er Taiwan jeg skal dra til først. Men jeg vedder på at usikkerheten vil komme tilbake, men planen er nå å ikke søke på skole i Korea, bare Taiwan. Er litt lettet, har hatt en ganske stressende følelse pågrunn av dette. Det har vært som om hele drømmen hadde forlatt meg. Men ikke bli sjokkert hvis jeg drar til Korea allikevel! Jeg er flink til å ombestemme meg!

Om mine to problemer-

Hjelp meg da~! Nå er jeg kjempe usikker, har rett og slett ikke peiling på hva det er jeg vil. Det er så rart at en drøm på tre år kan plutselig bli et så vanskelig valg. Heretter skal jeg aldri innrømme følelsene mine for meg selv. Det ødelegger bare alt, men samtidig kan det få meg til å gjøre det rette. Akkuratt nå føler jeg bare kvalme og usikkerhet, keg har ikke lyst til å gjøre noe med drømmene mine og bare forbli hvor jeg er. Trenger nok noen dager for å komme tilbake til min tidligere tilstand. Det som er, er jo det at jeg har like mye lyst til begge deler. Jeg har like mye lyst til å studere i begge land, problemet er jo det at jeg vet ikke hvem jeg skal velge først, og hvis jeg velger Korea først er jeg litt redd for at jeg ikke vil dra til Taiwan etterpå, men drar jeg til Taiwan først er jo det garantert at jeg drar til Korea etterpå. Jeg har så utrolig lyst til å lære kinesisk og koreansk, jeg vil ikke utelate noen av de. Det er vel kanskje logiskt for alle andre at Taiwan er landet jeg burde dra til først siden det er det jeg har hatt planer om i tre år nå, og det jeg alltid har snakket om at jeg skal gjøre hele tiden, men det ingen vet er jo det at jeg selv har vært ganske usikker selv, og redd for at jeg hele tiden vil tenke på "Korea", "Korea", "Korea" mens jeg er der. Ååååhhh!! Jeg hater meg selv akkurat nå, fatter ikke hvordan jeg klarte å få meg fra lykkerus for å ha planene helt klare for hvordan jeg skal gå frem med flytting til Taiwan, til å være i en helt uvitende tilstand. Det jeg må gjøre er å følge magefølelsen, men det er litt vanskelig nå som magen ikke vil si noen ting. Å skrive Pros and Cons er jo også en idé, men jeg vet liksom ikke hva som er dumt og ikke dumt med noen av dem. Det jeg har prøvd å tenkt på er jo om jeg har lyst til å komme til et veldig kulturelt land, vil det bli Taiwan. Men Korea er jo også kjempe kulturelt, pluss at jeg skal uansett bo i storbyer uansett, så det gjør det da enda vanskeligere. Eller om jeg vil bo i et høyt industriellt land, da vil det helt klart bli Korea. Men Seoul og Taipei er begge kjempe kule storbyer, og de begge har det meste. Et annet problem som kommer inn i bildet er det at hvis jeg drar til Taiwan, føler jeg at jeg ganske bra kommer til å klare å ikke være så sjenert. At jeg der på en måte vil føle meg litt mer vell med omgivelsene. Ikke fordi at jeg ser ned på Taiwan, overhodet ikke, men det er bare ett eller annet som får meg til å tenke sånn. Drar jeg til Korea vil jeg ikke føle det sånn tror jeg. Det fordi Korea er så høyt oppe som det er, også føler jeg koreanske gutter kan være ganske arrogante. Vet ikke om de virkelig er det, men i USA så var det ganske så arrogante. Jeg turte nesten ikke se på dem (vanskelig å la være). Men samtidig, jeg vil være på midt absolutt yngste når jeg drar til Korea... Men jeg vil ikke la Taiwan vente, for jeg redd Taiwan aldri vil bli noe av hvis jeg ikke tar turen først.. Jeg får bare vente litt, søke på begge skolene, og bestemme meg med hvilken jeg kommer innpå osv..

Om å ha litt forskjellige tanker-

Jeg har sånne vanskeligheter i livet mitt. Sånne med å klare å bestemme seg. For jeg har nemlig funnet ut at Korea er landet jeg burde dra og studere i først. For Korea har egentlig alltid vært det landet jeg har satt på sidelinjen og valgt å flytte til etter Taiwan. Tror det er fordi Taiwan oppdaget jeg først, derfor har det alltid vært det riktige å studere der først også. Jeg har aldri sagt noe om det, ikke til meg selv heller, men jeg har lenge hatt en slik følelse som sier meg at jeg kanskje burde dra til Korea ført, for det er jo det jeg følger mest med på hvis man skal legge vekt på musikk, filmer, kjendiser, osv. Taiwan elsker jeg bare. Det gjør jeg fortsatt, å dra til Taiwan og studere kinesisk vil alltid være en drøm. Men Korea er kanskje best å få ut av systemet først. Det har seg slik at jeg er en person som aldri klarer å glede meg i nuet, ser alltid frem til noe som skjer langt fremme i framtiden. Det jeg er redd for nå er at hvis jeg nå til sommeren drar til Taiwan, så vil jeg elske det, det vet jeg bare, men jeg har en følelse av at jeg alltid vil tenke på Korea som er framover i tid, glede meg til å dra dit. Seriøst!! Derfor skal jeg nå prøve å fokusere på Korea, men skal allikevel søke på skole i Taiwan, for sikkerhets skyld, da har jeg liksom det muligheten alltid åpen. 

Hadde jeg ikke snublet over bloggen til hun jeg nevnte tidligere, ville dette aldri ha skjedd. Men det er en bra ting, for det har fått meg til å ikke fortrenge det som kanskje har vært sant hele tiden. Noen ganger klarer jeg ikke å forstå meg selv!

Om misunnelse og drømmer-

Nå venter jeg pass om et par dager. Gleder meg til å få det slik at jeg kan begynne å søke på skole i Taiwan. Blir litt greit å vite at jeg er kommet et skritt nærmere. Det som er utrolig kjipt er jo det at svaret får jeg ikke før etter søknadsfristen som er i Juni! Det er seriøst lenge til. Skal jeg gå rundt i seks hele måneder og lure på om jeg kommer inn eller ikke?
Jeg kom over en blogg fra ei som nettopp har flyttet til Korea, og hun gjør på en måte akkurat det jeg vil og skal gjøre, bare det at hun Korea og jeg Taiwan. Men gjett hvem som er misunnelig?? Det er nesten som jeg ikke klare å vente til det er min tur å reise herfra og leve det livet jeg så gjerne vil ha! Det er jo åtte mnd igjen jo! Det er jo nesten et år! Hvem vil vente et år? Arrgh..

Om å styre seg unna det som ikke er viktig-

Jeg har funnet ut det at hver gang jeg har lyst på godteri så hjelper det å spise brunost.

Om min mor som beveger seg mot det moderne-

Nå har jeg hjulpet mamma med å få seg blogg. Det var forsåvidt jeg som tok meg av all skrivinga. Så det så.
Uansett, det var faktisk veldig gøy, jeg fant på ting som handla om henne, og hun skulle korrigere meg om det skulle bli med eller ikke. Når det kom til hva arbeidet hennes er visste hun ikke om hun skulle ta det med eller ikke. Jeg sa at det måtte hun, det var bare å skrive ned yrket hennes - logikk leder, som dessverre ikke  heter logikk leder, men logistikk leder. Jeg var alltid sikker på at det var logikk, og det er det jeg har sagt til alle som har spurt meg, så jeg vet ikke hvor det gikk galt altså. Favoritt musikk var jo også viktig å ta med. Vi begge funderte litt over dette, for mamma er ikke akkurat den personen som har proppene i ørene med Ipoden på Volum; Høyt.

- Hører ikke på musikk. Blir kvalm. Var egentlig mitt forslag, for det er det som er sant. Er man på en butikk med mamma vil hun fortest mulig ut igjen, for musikken gjør henne kvalm.

Det oppstår alltids problemer. Da mener jeg ting som at hun føler seg tryggest med å være anonym, mens jeg ikke har noen problemer med å skrive personnummeret mitt med skriftstørrelse; Stor på et blogginnlegg helt for seg selv. Enkelte steder klarte jeg å overtale henne til å gjøre litt som jeg sa. For jeg vet liksom alltid best.

Om mine gode nyttårsforsetter-

Bare så du får littegranne oversikt, så er et par av mine nyttårsforsetter er det å slutte å spise godteri (en mnd av gangen, trenger ikke være he~le året), og å følge med i timene litte granne mer, for jeg er allerede kjempe flink til det, PC skjermen min er alltid nede når det ikke skal brukes. *host*. Mitt første forsett har til nå funket kjempe bra, har ikke spist noe godteri (unntatt da jeg tok meg en liten sjokoladebit fem minutter etter tolv. Det var fortsatt ferskt, vanskelig å huske). Det andre forsettet har jeg egentlig bestemt meg med å begynne med etter januar, da det nye semesteret starter. Hva er vitsen med å forandre på noe nå som det gamle fortsatt er her? Hmm..

Godt Nyttår!-

Da var det endelig blitt 2010, så nå kan jeg endelig begynne å si at til sommeren drar jeg til Taiwan!

Bianca har dratt fra meg i dag. Nå er hun på vei nordover med Tante og Onkel. Det blir så rart å ikke ha henne med meg lenger. Men jeg har bestemt meg for å kjøpe en hvit bamse som jeg skal putte Bianca sitt halsband på, så jeg skal late som jeg fortsatt har henne.