Om slike uforståelige tider-

Jeg føler at jeg ikke får meg forstått. Hvert fall ikke i dag. Det er jo alltid vanlig å være høflig, og ekstra høflig må man jo være når man jobber i butikk. Så må jo pent si "hei" når en kunde kommer og pent si "hade bra" når den kunden drar. Og i dag fikk jeg bare et stygt blikk av hun ene jeg sa "hade bra" til. Det var flaut, for hun fikk det til å virke som om jeg hadde gjort noe grusommelig galt.
Det var og en som skulle kjøpe kaffe. Når han hadde tatt med seg bankkortet og gikk bort for å fylle i koppen sa jeg "takk". Da snudde han seg og sa "hæ?". Jeg fatter ikke. Nå har jeg egentlig bare lyst på kakao.

Halloween i Norge liker jeg heller ikke. Det er så rart når ungene kommer og spør etter godteri, det føles liksom ikke riktig siden det ikke er USA. Og jeg som trodde jeg skulle lett slippe unna det siden jeg er på jobb. Jeg som godgjorde meg med at det bare var Bror som måtte ta seg av det tullet om det skulle komme noen og ringe på. Bare for å sette strek på en ting, vi er ikke utav den typen grettne sure folk som hater småunger, det er bare det at mamma og pappa er ikke hjemme, så vi gidder ikke da bruke matpengene på godteri som ikke engang skal gå til oss selv. Uansett, det kom altså fire unger, som faktisk var ganske skumle. Hun ene hadde dette intense blikket med masse svart rundt. Da ble jeg litt satt ut. Hvertfall, de spurte etter godteri, men siden jeg ikke hadde fått noen beskjed ut av sjefen min om hvordan dette gjøres måtte jeg beklage og si at jeg ikke kunne gi noe. Det var litt kjipt.

Om byturen-

Det var godt å dra til byn. Føltes som en ekstra lang helg, noe som alltid er kjempe bra. Sparte 50,- gjorde vi og. Det for bompengene. Turen til var det egentlig ikke noe veldig planlagt å ikke betale for Mari som satt baki, men det det endte med det allikevel. Det var egentlig bare en misforståelse, så han bompenge fyren hørte bare på det jeg sa. Turen tilbake var det med meningen, og da var det bare jeg og Mari som satt i bilen, så før vi kom dit satt hun seg bak meg og lå på seg alt rotet for at hun ikke skulle bli oppdaget. Vi visste jo at det ikke kom til å skje, men det var utrolig gøy å bare gjøre det litt mer dramatisk enn det det egentlig var. Jeg er hvertfall stolt over meg selv over at jeg ikke begynte å le.

Jeg brukte litt mer penger enn beregna, men det er no så. Brukte penger jeg ikke visste jeg hadde, så tells ikke da. Fikk kjøpt meg en thailandsk bok ++. Og det beste av alt var jo når vi tilfeldigvis gikk forbi en Asia butikk hvor det solgte mange asiatisk matvarer. Det er jo alltid best, for der fikk jeg kjøpt meg koreanske nudler og Pocky! Kjempe bra. Og spisepinner!

Nå har jeg også kjennskap til hvordan universitetet i Trondheim er, noe som overhodet ikke har noen betydning siden jeg ikke skal gå der uansett.

Fordi jeg liker det-

Kun fordi liksom.

Om mitt vanskelige liv II-

I morgen skal jeg til Trondheim. Jeg kjører! For det er kult. Tonje skal sitte på, så det er best å ikke fortelle henne at jeg ikke så tre Bambier som gikk overgaten da jeg gasset på istedet for å slakke ned farten, for da vil hun sikkert ikke sitte på allikevel. Det var en grunn for at broren min satt ved siden av for å si det sånn.

Så i morgen skal jeg endelig kjøpe meg en thailandsk bok! Og en med kinesiske tegn, for vil lære meg flere av dem. Jeg skulle ønske jeg kunne holde på med språk for alltid. Det er det som er gøy liksom. Samfunnsøkonomi er jeg liksom ikke så grusommelig gira på.

Idag hadde jeg ris med spisepinner til lunsj. Det var godt. For ris med spisepinner er den beste maten i verden. I går prøvde jeg og å kjøpe japansk og koreansk mat på nettet, men det gikk ikke å få det helt til Norge. Da ble jeg skuffet, for det var jo tørr mat. Og jeg vil ikke vente helt til neste år før jeg får spist sånn mat. Det er grusommelig lenge. Egentlig ikke, men jeg later som det for da går tiden fortere.

Jeg spiser ølgjær. Bare fordi jeg vil ha langt hår. Håret mitt er veldig kort, og det har det vært grusommelig lenge nå, så fant ut at jeg måtte endre taktikk. Og jeg vil bare si det at det smaker helt for j*****! Tenk at jeg påfører meg slike smaker med vilje. Jeg må virkelig være desperat.

Jeg fant og ut i dag at gutter bruker lengre tid på do enn det jenter gjør. Da mener jeg når de gjør ærend nr. 2. For de må alltid sette av litt tid for å gå på do. Det kan ikke jeg se for meg jenter gjøre.

Om mitt vanskelige liv-

Om det er et sted jeg ikke burde jobbe, så er det mixen. Det kryr jo av sjokolade der og andre gode ting. Den gratis koppen med kakao er ikke til mye hjelp den heller. Ikke tro jeg prøver å ikke se på det eller tenke på det, men er det noe her i verden man ikke kan motstå så er det nettopp dette. Hvorfor jobber ikke jeg i en grønnsaksbutikk? Med masse gulrøtter.

Kjære Gud som jeg ikke tror på, kan du være så snill å ikke la meg spise mer sjokolade? Amen.

Om å ha det travelt-

Det er ikke særlig gøy å komme for sent til jobb. For det prøvde jeg i dag. Det er da man blir rammet av panikk. Hvertfall jeg, for jeg trodde klokken var en time før jobb. Det var den ikke. Den var 16 minutter etter jobb. Jeg holdt hvertfall ikke fartsgrensen for å si det sånn.

Om språk og sånt-

Jeg sov tolv timer i natt. Kunne godt ha sovet i enda flere. Det er liksom ikke så ofte jeg ligger meg til å sove halv ni, så det tydet nok på at jeg var trøtt.

Uansett, idag har jeg nok engang funnet ut at jeg skal lære enda et språk, nemlig thailandsk. Jeg har alltid ment at jeg skal lære meg det engang, men ikke før kinesisken, koreansken, og japansken er på plass, men den gang ei. Det kuleste er jo at det bor en thailansk dame i en av leilighetene våres rett under oss, og vi skal kanskje utveksle språklæring med hverandre. Jeg skal lære henne norsk. Mamma lurer på om det er så lurt å holde på med mange språk samtidig. Det mener jeg. For jeg vil ikke lære kinesisk til jeg er 40, også begynne med koreansk til jeg er 55, også begynne med japansk til jeg er 70, osv. Jeg vil aller helst lære alle sammen innen jeg er 25. Og det vet jeg at jeg klarer! Så det så.

Om høsten som må godtas-

Jeg elsker at det pøsregner hele veien jeg går på tur. Jeg elsker at boblejakken blir så gjennomvåt at det klistrer seg til alt som har med hud å gjøre. Jeg elsker at håret blir så vått at det klistrer seg helt til hodebunnen slik at det ser så fett og grisete ut.

Jeg elsker det-

Om verden som straks blir så mye eldre-

Jeg gikk tur med Bianca da det kom en gruppe ''småunger'', sjette eller syvende klassinger, gåendes bak meg. Fire jenter og resten gutter. De går forbi meg, og de får meg til å huske da jeg var på deres alder. Jeg fikk meg til å tenke på uansett hvor kule de prøvde å være, uansett hvor mye de prøvde å imponere guttene, uansett hvor dramatiskt det var at hun ene hadde hatt en krangel med en ''Hilde'', så er de ikke annet enn noen drittunger. Men det er ikke før nå jeg ser meg selv som hvordan jeg var da. Ikke imponerende i det hele tatt. Og når det kommer to jenter på samme alder gående inn på mixen, og hun blonde går rett til snus-skapet og roper ut til venninna si ''en sånn her må vi ha!'' og var på vei til å ta ut en når hun så meg se på, noe som fikk henne til å ombestemme seg, fikk ikke det henne til å ikke åpne skapet igjen og stikke snuten sinn inni der mens hun stolt sier ''mmm, de lukter så godt''. Det sterker bare meningene mine enda mer, og jeg er tross alt veldig glad for at jeg var en syvende klassing mye tidligere enn dem.

Om ordbruk II-

Det er bare mye lettere å si det første som setter seg fast på hjernen.

Meg: Jeg er veldig trustworthy.

Pappa: Hæ?

Meg: Jeg er veldig trustworthy.

Pappa: Hva for noe?

Meg: Jeg er veldig trustworthy.

Pappa: En gang til.

Meg: Jeg er veldig ''stolefull''.

Jeg gjør meg hvert fall forstått.

Om ordbruk-

Jeg har slike dager hvor jeg har vanskeligheter med å ordlegge meg, derfor har jeg sånne enkle utveier med å si ting som oftest ikke henger helt på greip.

- Når jeg gikk forbi sofaen i dag tidlig, så jeg deg ut av sidevinduet.

Om ting som blir borte-

Jeg har enkelte ganger store problemer med å finne det jeg leter etter. Som oftest er det slik. Idag skjedde dette to hele ganger. Hater det slik. Men for det er jeg fast bestemt på at det er rot som gjør at jeg har orden på sakene mine.

På skolen idag skulle jeg kjøpe en bok. Jeg hadde hadde gjort alt som hadde med bankkortet å gjøre da det kom til den delen hvor man trenger nettbank tingen. Så da var det like så greit å vente til jeg kom hjem, for på skolen var den hvertfall ikke. Ikke hjemme heller tydeligvis. Men i bilen, joda, der var den i en veske bakerst i setene. Hva var sannsynligheten for at jeg skulle se oppi der akkurat da? Det er til og med for meg et under.

I morgen har vi mappeinnlevering i historie. Det er egentlig ikke så bra, for det er mye å gjøre, pluss at jeg ikke er helt ferdig. Det verste er kanskje det at jeg ikke klarer å finne minnepennen min hvor jeg har det meste stoffet som jeg hadde gjort. Den finner jeg fortsatt ikke, og jeg som trodde det var ganske smart å lagre alle worddokumentene mine på den i stedet for på dataen i det hele tatt. Jeg burde heller ha tenkt litt mer logiskt enn som så, minnepennen er mye mindre enn dataen, så sannsynligheten for at den skulle bli borte under mine øyne er jo også ganske stor. Men neste gang, jo neste gang, da skal jeg være litt smartere.

Om ting som er litt surrete-

Jeg har fått dilla på manga. Det hadde jeg ikke før, før var det alltid taiwanske eller koreanske dramaer. Men ikke nå, nå er det bare tegneserier det går i. Og siden det er på dataen blir det liksom så vanskelig å konsentrere seg om leksene, for det er så utrolig lett å begynne å lese på mangaen istedet da.

Jeg har også to bøker jeg må lese og skrive om til norsken. Men det er liksom så vanskelig å begynne. For jeg er liksom halvferdig med to andre bøker som jeg helst vil bli ferdig med først, men kan egentlig ikke det, for må lese disse to, så da bli det bare surr, for da må de to andre halvferdige bøkene vente til jeg er ferdig med disse to bøkene jeg må lese.. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var som hun i klassen, hun som leser super duper fort.

Også har jeg kinesisken. Jeg burde få fart på meg og studere mer av det. Men den utsetter jeg hele tiden, ikke for det at det ikke er noe gøy, for det er det, men for det at jeg alltid føler meg så trøtt til å gjøre det, pluss at jeg alltid føler det er noe annet jeg burde prioritere før det, selv om det jeg egentlig skulle ha prioritert før det er noe jeg ikke gjør uansett, så da blir det liksom ingenting som blir gjort..

Jeg passer ikke til å gå på vanlig skole.

Om det som blir sagt II-

Pappa får glass fra jobben om han trener. Så jeg og mamma skapte da en diskusjon rundt dette, om hva det var han gjorde. Så pappa begynte å forklare hva det var han gjorde, at han gikk til jobben og slike ting. Mamma påpekte med et spørsmål om han tok på seg trenings klær spesielt for å gå til et treningsstudio. Nææi, men han gikk jo ganske mye da.

- så du trener ikke med vilje altså.

Jeg syntes det var like greit å legge kortene på bordet med en gang.