Om verden som straks blir så mye eldre-

Jeg gikk tur med Bianca da det kom en gruppe ''småunger'', sjette eller syvende klassinger, gåendes bak meg. Fire jenter og resten gutter. De går forbi meg, og de får meg til å huske da jeg var på deres alder. Jeg fikk meg til å tenke på uansett hvor kule de prøvde å være, uansett hvor mye de prøvde å imponere guttene, uansett hvor dramatiskt det var at hun ene hadde hatt en krangel med en ''Hilde'', så er de ikke annet enn noen drittunger. Men det er ikke før nå jeg ser meg selv som hvordan jeg var da. Ikke imponerende i det hele tatt. Og når det kommer to jenter på samme alder gående inn på mixen, og hun blonde går rett til snus-skapet og roper ut til venninna si ''en sånn her må vi ha!'' og var på vei til å ta ut en når hun så meg se på, noe som fikk henne til å ombestemme seg, fikk ikke det henne til å ikke åpne skapet igjen og stikke snuten sinn inni der mens hun stolt sier ''mmm, de lukter så godt''. Det sterker bare meningene mine enda mer, og jeg er tross alt veldig glad for at jeg var en syvende klassing mye tidligere enn dem.