Om slike uforståelige tider-

Jeg føler at jeg ikke får meg forstått. Hvert fall ikke i dag. Det er jo alltid vanlig å være høflig, og ekstra høflig må man jo være når man jobber i butikk. Så må jo pent si "hei" når en kunde kommer og pent si "hade bra" når den kunden drar. Og i dag fikk jeg bare et stygt blikk av hun ene jeg sa "hade bra" til. Det var flaut, for hun fikk det til å virke som om jeg hadde gjort noe grusommelig galt.
Det var og en som skulle kjøpe kaffe. Når han hadde tatt med seg bankkortet og gikk bort for å fylle i koppen sa jeg "takk". Da snudde han seg og sa "hæ?". Jeg fatter ikke. Nå har jeg egentlig bare lyst på kakao.

Halloween i Norge liker jeg heller ikke. Det er så rart når ungene kommer og spør etter godteri, det føles liksom ikke riktig siden det ikke er USA. Og jeg som trodde jeg skulle lett slippe unna det siden jeg er på jobb. Jeg som godgjorde meg med at det bare var Bror som måtte ta seg av det tullet om det skulle komme noen og ringe på. Bare for å sette strek på en ting, vi er ikke utav den typen grettne sure folk som hater småunger, det er bare det at mamma og pappa er ikke hjemme, så vi gidder ikke da bruke matpengene på godteri som ikke engang skal gå til oss selv. Uansett, det kom altså fire unger, som faktisk var ganske skumle. Hun ene hadde dette intense blikket med masse svart rundt. Da ble jeg litt satt ut. Hvertfall, de spurte etter godteri, men siden jeg ikke hadde fått noen beskjed ut av sjefen min om hvordan dette gjøres måtte jeg beklage og si at jeg ikke kunne gi noe. Det var litt kjipt.