Om elevsamtaler som alltid er like koselige-

Jeg fikk høre i dag at nynorsken hadde jeg ikke gjort noe særlig bra. Det visste jeg jo for såvidt, men å få høre det ga meg et lite sjokk. Kanskje jeg burde lese litt flere nynorske bøker istedet for å konsentrere meg så mye med kinesisken? Kanskje..
Å få spørsmål om hva jeg håper å få i snitt er et litt sånn lurespørsmål, for såklart vil jeg jo ha 6 i snitt. Hvem vil ikke det? Har jeg sjans? Neppe. Men er det lov å drømme? Skulle no tro det.
Om jeg har andre planer enn Taiwan har jeg ikke. Alle andre dører er liksom stengt for mine øyne. Jeg vet hva jeg vil og vil ikke ombestemme meg om hele øya holdt på å gå under. Men jeg kan jo like så greit innrømme at jeg ble litt sånn smånervøs, så skal derfor prøve å jobbe enda litt mer. Hvorfor ga ikke Gud meg evnen til å være skolelys?