Om å være ut av den snakkelige typen-

Jeg tror folk prøver hele tiden å fortelle meg at jeg snakke rmye kun fordi de tror jeg ikke vet det. Men jeg har full peiling på at jeg har pratediaré, jeg vil bare ikke selv innse det. Det er akkurat som jeg skulle ønske jeg var asiatisk (jeg gjør det), men jeg vet jeg aldri kommer til å bli det.
At jeg snakker uten å tenke gjør jeg hele tiden. Det er akkurat som om jeg ikke har tid til å forulere en setning før den fyker ut av kjeften på meg. Tror liksom ikke det er min feil. Tror heller det er mamma og pappa sin feil, for er tross alt et produkt ut av dem.

Idag prøvde jeg å forklare mamma og pappa at det er lett å lære seg å lese koreansk. Sånn egentlig liksom. Var det noen som trodde meg? Nej.

- Jamen, det er seriøst altså, det er mange færre analalfabetere i Korea.

Om jeg lever veldig impulsivt? Kanskje.