Om ting som skjer-

Egentlig så skulle man tro klasseturen ville oppfriske oss enda mer. En uke med gøyhet liksom, men istedet endte det opp med et par syke og et par trøtte elever. Jeg er en av dem. Hvilken jeg hører til vet jeg ikke, for det går liksom litt sånn opp og ned. Men at jeg er trøtt er garantert en av dem. Jeg føler meg ikke helt klar til å begynne med lekser igjen, kanskje derfor jeg har utsatt det helt til i dag, men får fortsatt ikke til å gjøre noe. Jeg syntes følelsen av arbeid som ikke er unnagjort er veldig lite behagelig. Og ta igjen arbeid er bare enda mer stressende. Det jeg egentlig har lyst til mest av alt er å sitte meg helt avslappet ned og studere kinesisk. Det er bare gøyest liksom.

Vi har og fått tildelt russenavn. Mitt skal bli ''non-stop korea''. Av en eller annen grunn liksom. Non-stoppen vil jeg helst ikke ha, for ser ikke hva den har med meg å gjøre, men Korea-en skjønner jeg så absolutt og liker det kjempe mye.

Jeg skulle ønske det var neste år. Jeg savner neste år. Hvorfor er det ikke neste år? Det er liksom så kjedelig når man er på et sted hvor man ikke vil være, spesiellt når man vet hvor man vil. Et år igjen nå. Et år igjen!