Jeg er hjemme igjen. Det er ikke bra, for Budapest er bra. Hadde jeg ikke sett så mye opp til Asia som jeg gjør, hadde jeg elsket den byen. Og bare så du vet det, er Ungarsk det femte språket jeg skal lære meg, sånn etter Thailansk. For det er kult.
Turen ned dit var lang. Syv timer med tog er egentlig ganske mye, selv om jeg påsto at tog er gøy. Hun med kayaken forlot meg på toget for en annen; han som liker henne. Jeg følte meg sviktet.
Vi prøvde hvertfall å gjøre det beste ut av det.
Men vi kom oss endelig til Budapest, og det var dette jeg først ble møtt med. Budapestisk dopapir. Jeg likte måten dopapiret kom ut på.
Dette er han neste jeg ble møtt med. Guiden våres for sjue minutter. Han var morsom og rar.
Det ble bildetaking. . .
. . . kirke-seing. . .
. . . og litt på toppen-av-kirken-væring.
Budapest er en bra by. Fin er den og.
Dette er de.
Hun med kayaken og meg. For det er sånn vi liker det.
Plutselig fikk jeg inspeksjon av læreren. Det var veldig plutselig.
Første kveld. Da ble det middag og leting av pub-er.
Forsettelse følger.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar