Om klasseturen-

Jeg er hjemme igjen. Det er ikke bra, for Budapest er bra. Hadde jeg ikke sett så mye opp til Asia som jeg gjør, hadde jeg elsket den byen. Og bare så du vet det, er Ungarsk det femte språket jeg skal lære meg, sånn etter Thailansk. For det er kult.

Turen ned dit var lang. Syv timer med tog er egentlig ganske mye, selv om jeg påsto at tog er gøy. Hun med kayaken forlot meg på toget for en annen; han som liker henne. Jeg følte meg sviktet.

Vi prøvde hvertfall å gjøre det beste ut av det.

Men vi kom oss endelig til Budapest, og det var dette jeg først ble møtt med. Budapestisk dopapir. Jeg likte måten dopapiret kom ut på.

Dette er han neste jeg ble møtt med. Guiden våres for sjue minutter. Han var morsom og rar.

Det ble bildetaking. . .

. . . kirke-seing. . .

. . . og litt på toppen-av-kirken-væring.

Budapest er en bra by. Fin er den og.

Dette er de.

Hun med kayaken og meg. For det er sånn vi liker det.

Plutselig fikk jeg inspeksjon av læreren. Det var veldig plutselig.

Første kveld. Da ble det middag og leting av pub-er.

Forsettelse følger.

Ut på tur aldri sur-

Jeg skal på tur i natt. På tur til Oslo hvor jeg fra der skal ta turen videre til Budapest med klassen. Sju timer med tog blir det da i natt. Camilla gleder seg veldig!

Om det jeg ikke vet-

Jeg har enkelte ganger noen tekniske problemer med å vite i hvilke rekkefølge årstidene er. Derfor har det seg slik at jeg må spørre for å være sikker.

- det er vår som er etter vinter, sant?

Om det man nesten skjemmes over-

Nå har jeg klipt meg, og jeg har bollesveis. Nekter å legge ut bilde før det har hverfall grodd ut minst en centimeter. Hårstrikk er min bestevenn for øyeblikket. Men fargen ble bra!

Om helgens hendelser-

Jeg har blitt privatsjåfør for dem som ikke vet det. Det liker Broren min godt. Særlig når jeg kjører han på fest og henter han drita full mens jeg er livredd(!) for å få spy i bilen. Men så god søster som jeg er passet jeg godt på han, og det var ved å ikke la han gå på fest nummer to som var samme kveld. Han var liksom borte nok som det var, tenkte det kanskje var best å få han hjem til sengs før det ble noe verre.

I går jobbet jeg på Mixen. Jeg begynner å komme til det stadiet hvor jeg snart kan jobbe for meg selv. Posten er rett og slett det eneste som gjenstår. Og siden sjefen min var så snill og gjorde ferdig postkurset jeg ikke fikk til, kan jeg begynne med det om noen strakser. Det er skummelt.

Uansett, i går, ti på tre, måtte jeg på do. Og Mixen har alt det der utstyrt på selve kiosken, så jeg gikk inn der. Jeg var sikker på at sjefen min var der han og, noe som han ikke var. Plutselig var det en mann utenfor som skrek og dunket i disken. Veldig sur, og jeg var veldig redd. Turte nesten ikke å komme meg ut av doen. Det rare var, var det at jeg skjønte ikke hvorfor sjefen min ikke kom og hjelpa han. Så jeg fikk jo bare skyndte meg med å vaske hendene mens han mannen fortsatte å smelle og skrike. Grunnen var jo det at han skulle tippe på hester og det stengte klokka tre. Hvem er det som har giddet å fortelle meg det? Jeg er ikke å utrolig at jeg kommer på helt av meg selv at hestene slutter å springe klokka tre. Det var kjipt. Heldigvis var jeg ferdig på jobb da, for jeg var egentlig veldig satt ut.

Om det som blir sagt I-

Det er godt å være hjemme igjen. Amerikanere er langt fra så livlige som de er her. Skolen er bedre, alt er bedre. Diskusjonene i Historie er også ganske bra.

Hun med Kayaken: det er noen som er født som slaver da.
Hun med meninger: Ja, sexslaver.

Om lykken som går din vei-

Camilla har fått lappen. Det var gøy. Flaks var det og. Og jeg skal bare si det som det er; vikeplikt er ikke helt min greie. Det må jeg prøve å få programert oppi hodet at det er, for ellers kommer det til å bli enda mer alvorlig neste gang jeg skulle kommet opp i en slik situasjon som jeg i dag gjorde. Hornet til en bil ble utløst da jeg kjørte foran den i rundkjøringa. Det var virkelig ikke langt ifra at jeg hadde strøket på hele greia. Men litt flaks må man jo ha.

Det som er langt nede-

Det rart når folk legger merke til sokkene dine. Idag hadde jeg på meg det søteste parene jeg har. De har dusker på seg.

Om å ikke ha det med seg-

Det er noen som ikke vil meg godt. Jeg har gått opp de kiloene jeg påsto jeg hadde mistet, Kina kurset mitt vil ikke høre på kinesisk uttalelsene mine og det er alt, men nok. Og med det trøster jeg med meg med å spise kokesjokolade som det skal bli slutt på i morra.

Om forandring-

Det er rart hvor mye og fort man kan forandre seg. Han så ikke sånn ut. Men begynner å venne meg til det.

G-Dragon fra Big Bang. Det er liksom best!

Og bare sånn mens jeg er innpå det, Camilla har slått tilbake. Med koreansk altså.

Om det som blir sagt-

Vikaren vi hadde i sosialkunnskap kom inn på temaet vi vanligvis ikke snakker om på skolen, utenom det ene kapittelet i naturfag i tiende.

- Nå har jo folk pulevenner. Vi hadde ikke det før alså.

Og for informasjonens del har jeg begynt å trene. Det er ganske greit egenltig. Etter styrkerommet dro vi en tur til bassenget for så å ta en tur inn til basstua. Og om du har sett filmen Bruno (som jeg sterkt anbefaler om du ikke har) så skjønner du sikkert. For jeg snakker fortsatt med annen dialekt.

- Det hadde vært bra om vi hadde blitt brun no.

Etter den lange treningsøkten kom jeg hjem og så at et brev med ringen jeg hadde levert inn for flere uker siden var kommet. Jeg måtte utvide den, og endelig fikk jeg den tilbake. Men så viste det seg at det var ganske stor, men grei nok. Problemet blir jo når jeg får trent en del at fingrene mine kommer til å slanke seg litt.

- Men da får jeg bare innvide den.

Om det utrolige-

Bror skal til USA neste sommer. Og han holder på å styrer med sånne karakter papirer og masse sånt tur nå for å få det unnagjort. Jeg fortalte han at det er bare å føre karakterene over på et sånt papir selv og så få en lærer til å skrive under på det.

Bror: Jamen da kan jeg bare skrive noe annet da. For ingen får jo vite det.

Mamma: Nei det går ikke, for hvis du skal bli statsminister i fremtiden vil det alltid komme tilbake til deg.

Gjett hvor mange ganger vi har hørt den?

Om første skoledag og tannlegen II-

Da var første skoledag gjort. Og det var jeg som måtte snakke om USA først. Sånt hater jeg, for jeg føler jeg alltid sier litt for mye, og litt for mye av det dumme. Men sånn er det altså..

Første skoledag er som førsteskoledag flest. Korte timer og tidlig slutt. Henting av bøker og litt sånn informasjon her og der. Sånn som man aller helst ville hatt det hver dag.

Før skolen, som startet 11.00, var jeg hos tannlegen. Det var det hele et stort mareritt. Jeg satt i over en time og gapet. Tre store hull hadde jeg i en enkel liten tann. Beskjeder om å gape høyere fikk jeg stadig. Og øreproppen min til musikken fallt bare ut. Jeg likte det ikke.

Om det som må gjøres når en bor for seg selv-

Nå har det seg sånn at det er en av de dagene hvor enten Mamma eller Pappa kommer hjem fra jobb. Denne gangen Mamma. Altså det alt dette betyr da, er rydding. For det har seg sånn at jeg har ett sett med foreldre som begge jobber ute i havet. Og siden de ikke helt klarer å gjøre det sånn at turene blir helt motsatte av hverandre, ligger de oppå hverandre. Så jeg og Bror Får da en og en halv uke annenhver månede hvor vi har huset for oss selv. Ikke tro at vi klarer å holde det ryddig, for det er derfor siste dagen går til det slik at enten mamma eller pappa, eller begge får komme hjem til huset slik de forlot det. Det er ikke favoritt tingen min, men noe som må gjøres. Og jeg er lat. Og trøtt. Og vil helst bare gjøre ingenting på den siste dagen av sommerferien. For i morgen begynner skolen. Det betyr at det ikke er sommerferie lenger. Trist.

Om det som skjer på mixen I-

Det kom en nokså gammel mann som skulle ha en Kick. Den kostet 7 kr. Og siden han var gammel og tunghørt måtte jeg flere ganger si hvor mye det ble. Jeg snakker bergensk, så jeg sier ''sju'' og ikke ''syv''. Jeg måtte hele tiden gjenta meg selv, for han trodde det ble på 20 kr.

Han: 20 for en Kick?!

Meg: Nei, sju.

Han: 20?

Jeg så meg nødt til å bytte taktikk.

Meg: Nei, syv.

Kona måtte blande seg inn.

Hun: Det blir syv.

Da finner han frem pengene og mumler, ''jeg skjønner ikke språket''.

Takk liksom-