Om byturen-

Det var godt å dra til byn. Føltes som en ekstra lang helg, noe som alltid er kjempe bra. Sparte 50,- gjorde vi og. Det for bompengene. Turen til var det egentlig ikke noe veldig planlagt å ikke betale for Mari som satt baki, men det det endte med det allikevel. Det var egentlig bare en misforståelse, så han bompenge fyren hørte bare på det jeg sa. Turen tilbake var det med meningen, og da var det bare jeg og Mari som satt i bilen, så før vi kom dit satt hun seg bak meg og lå på seg alt rotet for at hun ikke skulle bli oppdaget. Vi visste jo at det ikke kom til å skje, men det var utrolig gøy å bare gjøre det litt mer dramatisk enn det det egentlig var. Jeg er hvertfall stolt over meg selv over at jeg ikke begynte å le.

Jeg brukte litt mer penger enn beregna, men det er no så. Brukte penger jeg ikke visste jeg hadde, så tells ikke da. Fikk kjøpt meg en thailandsk bok ++. Og det beste av alt var jo når vi tilfeldigvis gikk forbi en Asia butikk hvor det solgte mange asiatisk matvarer. Det er jo alltid best, for der fikk jeg kjøpt meg koreanske nudler og Pocky! Kjempe bra. Og spisepinner!

Nå har jeg også kjennskap til hvordan universitetet i Trondheim er, noe som overhodet ikke har noen betydning siden jeg ikke skal gå der uansett.

Om ting som er litt surrete-

Jeg har fått dilla på manga. Det hadde jeg ikke før, før var det alltid taiwanske eller koreanske dramaer. Men ikke nå, nå er det bare tegneserier det går i. Og siden det er på dataen blir det liksom så vanskelig å konsentrere seg om leksene, for det er så utrolig lett å begynne å lese på mangaen istedet da.

Jeg har også to bøker jeg må lese og skrive om til norsken. Men det er liksom så vanskelig å begynne. For jeg er liksom halvferdig med to andre bøker som jeg helst vil bli ferdig med først, men kan egentlig ikke det, for må lese disse to, så da bli det bare surr, for da må de to andre halvferdige bøkene vente til jeg er ferdig med disse to bøkene jeg må lese.. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var som hun i klassen, hun som leser super duper fort.

Også har jeg kinesisken. Jeg burde få fart på meg og studere mer av det. Men den utsetter jeg hele tiden, ikke for det at det ikke er noe gøy, for det er det, men for det at jeg alltid føler meg så trøtt til å gjøre det, pluss at jeg alltid føler det er noe annet jeg burde prioritere før det, selv om det jeg egentlig skulle ha prioritert før det er noe jeg ikke gjør uansett, så da blir det liksom ingenting som blir gjort..

Jeg passer ikke til å gå på vanlig skole.

Om det som tydeligvis er sant-

Jeg har for en god stunds siden sendt inn et bilde av meg til en synsk dame som skulle ta en reading på meg. I dag fikk jeg de fire lange sidene om meg tilsendt på mail. Endelig. Det sa masse sant, samtidig som det var masse som jeg overhodet ikke likte, eller noe jeg overhodet ikke kunne klare å se for meg. Noen eksempler er jo det at jeg er veldig skoleflink (not), jeg er flink til matte (not), jeg er en person som tar på meg joggeskoene og tar meg en løpetur (eeehh?), jeg skal i løpet av de neste fem årene bli forlovet (nei!), jeg vil få tre barn innen jeg er fylt 35 år (dobbelt nei!!)!

Men sånne ting som at jeg har store språkferdigheter, eller at jeg skal reise mye til andre kontinenter, eller at jeg allerede neste år kommer til å flytte til utlandet, jo, det liker jeg veldig mye.
Jeg er også veldig naiv, og veldig godtroende. Og tydeligvis har jeg gode nok karakterer til å bli hva jeg vil, fra advokat til noe med helse. Akkurat den skjønner jeg ikke, for sist jeg så på karakterene mine passer de svært lite til å komme seg innpå noe som helst avanserte universitetsprogram. Uansett vet jeg hva jeg skal, så jeg ble litt skuffet over at ikke det kom med..
For egentlig så var alt sammen ganske riktig, alt sammen utenom det med skoleflink og matten. Det med barn og forlovelse kan jeg ikke akkurat si noe på, i og med at jeg ikke har kommet så langt enda. Men jeg kommer til å be hver kveld om at det hele er noe stort tull, for jeg har gedigre vanskeligheter med å se for meg selv forlovet ved en alder av 23. Det er meg det er snakk om liksom, og unger! Hva skal jeg med det?

Om klasseturen I-

Fem dager varte Budapest-turen. Og jeg likte det helt til siste minutt. Vi gjorde ikke så grusomt mye at det gjorde noe, men det var nok allikevel med tanke på at det ble fordelt utover disse får dagene.

Jeg var i mitt vanlige gode humør.

Dag 2 dro vi til slottshøyden. Der var det fint. Det syntes hvertfall jeg.

Og det som var kult med det var det at vi fant den norske ambassaden på vei opp dit. Det var liksom kulest.
Det var så kult at det nesten fristet å stikke hodet innom for å si ''hei''.

Det var så grusomt deilig med sommer og sol. Vet det ikke er så lenge siden det var sommer, men når du bor på en regne-øy kan det føles som år.

Dag 3 dro jeg og Tonje J med guttene på luksus spa. Det ble 900 kr fordelt på ansiktsmassasje, kroppsmassasje, manikyr, pedikyr og mat. Det var egentlig ganske godt, men jeg hadde problemer med å holde meg i ro etter første post; ansiktsmassasje. Og jeg hadde latterkrampe stort sett alle de tre-fire timene vi var der.

Guttene var bare best. For de var kledd i kjole. Tihii..

Han snakket hele tiden om hvordan og hva han skulle gjøre for å få de stakkars Ungarske Jentene til å gjøre litt ekstraarbeid på han. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Kameraet mitt ble fullt av bilder av han som liker å ta bilder av seg selv. Spesiellt six-packen liksom.

Det var jo også om å ha denne ligge-gjenstanden. Jeg fikk den en gang.

Drit kule liksom.

Siste dag skippet jeg og Mari middagen for at jeg skulle få ta meg tattovering. Så vi spiste kinamat. Min favoritt. Og jeg må si det at hun klarer seg utmerket med spise med spisepinnene.

Det gjorde egentlig ikke så vondt. Men det gjorde allikevel.

Jeg elsker den. Akkurat slik jeg ville ha den.

Og dette er siste kveld, hvor vi møtte tre Australske gutter som var så overlegne at vi ikke lenger visste hva vi skulle tro om dem egentlig. Ganske pene var de hvertfall, men vi fant fort ut at vi ikke ville snakke med dem så alt for lenge.

Om ting som skjer-

Egentlig så skulle man tro klasseturen ville oppfriske oss enda mer. En uke med gøyhet liksom, men istedet endte det opp med et par syke og et par trøtte elever. Jeg er en av dem. Hvilken jeg hører til vet jeg ikke, for det går liksom litt sånn opp og ned. Men at jeg er trøtt er garantert en av dem. Jeg føler meg ikke helt klar til å begynne med lekser igjen, kanskje derfor jeg har utsatt det helt til i dag, men får fortsatt ikke til å gjøre noe. Jeg syntes følelsen av arbeid som ikke er unnagjort er veldig lite behagelig. Og ta igjen arbeid er bare enda mer stressende. Det jeg egentlig har lyst til mest av alt er å sitte meg helt avslappet ned og studere kinesisk. Det er bare gøyest liksom.

Vi har og fått tildelt russenavn. Mitt skal bli ''non-stop korea''. Av en eller annen grunn liksom. Non-stoppen vil jeg helst ikke ha, for ser ikke hva den har med meg å gjøre, men Korea-en skjønner jeg så absolutt og liker det kjempe mye.

Jeg skulle ønske det var neste år. Jeg savner neste år. Hvorfor er det ikke neste år? Det er liksom så kjedelig når man er på et sted hvor man ikke vil være, spesiellt når man vet hvor man vil. Et år igjen nå. Et år igjen!

Om klasseturen-

Jeg er hjemme igjen. Det er ikke bra, for Budapest er bra. Hadde jeg ikke sett så mye opp til Asia som jeg gjør, hadde jeg elsket den byen. Og bare så du vet det, er Ungarsk det femte språket jeg skal lære meg, sånn etter Thailansk. For det er kult.

Turen ned dit var lang. Syv timer med tog er egentlig ganske mye, selv om jeg påsto at tog er gøy. Hun med kayaken forlot meg på toget for en annen; han som liker henne. Jeg følte meg sviktet.

Vi prøvde hvertfall å gjøre det beste ut av det.

Men vi kom oss endelig til Budapest, og det var dette jeg først ble møtt med. Budapestisk dopapir. Jeg likte måten dopapiret kom ut på.

Dette er han neste jeg ble møtt med. Guiden våres for sjue minutter. Han var morsom og rar.

Det ble bildetaking. . .

. . . kirke-seing. . .

. . . og litt på toppen-av-kirken-væring.

Budapest er en bra by. Fin er den og.

Dette er de.

Hun med kayaken og meg. For det er sånn vi liker det.

Plutselig fikk jeg inspeksjon av læreren. Det var veldig plutselig.

Første kveld. Da ble det middag og leting av pub-er.

Forsettelse følger.

Om det jeg ikke vet-

Jeg har enkelte ganger noen tekniske problemer med å vite i hvilke rekkefølge årstidene er. Derfor har det seg slik at jeg må spørre for å være sikker.

- det er vår som er etter vinter, sant?

Om helgens hendelser-

Jeg har blitt privatsjåfør for dem som ikke vet det. Det liker Broren min godt. Særlig når jeg kjører han på fest og henter han drita full mens jeg er livredd(!) for å få spy i bilen. Men så god søster som jeg er passet jeg godt på han, og det var ved å ikke la han gå på fest nummer to som var samme kveld. Han var liksom borte nok som det var, tenkte det kanskje var best å få han hjem til sengs før det ble noe verre.

I går jobbet jeg på Mixen. Jeg begynner å komme til det stadiet hvor jeg snart kan jobbe for meg selv. Posten er rett og slett det eneste som gjenstår. Og siden sjefen min var så snill og gjorde ferdig postkurset jeg ikke fikk til, kan jeg begynne med det om noen strakser. Det er skummelt.

Uansett, i går, ti på tre, måtte jeg på do. Og Mixen har alt det der utstyrt på selve kiosken, så jeg gikk inn der. Jeg var sikker på at sjefen min var der han og, noe som han ikke var. Plutselig var det en mann utenfor som skrek og dunket i disken. Veldig sur, og jeg var veldig redd. Turte nesten ikke å komme meg ut av doen. Det rare var, var det at jeg skjønte ikke hvorfor sjefen min ikke kom og hjelpa han. Så jeg fikk jo bare skyndte meg med å vaske hendene mens han mannen fortsatte å smelle og skrike. Grunnen var jo det at han skulle tippe på hester og det stengte klokka tre. Hvem er det som har giddet å fortelle meg det? Jeg er ikke å utrolig at jeg kommer på helt av meg selv at hestene slutter å springe klokka tre. Det var kjipt. Heldigvis var jeg ferdig på jobb da, for jeg var egentlig veldig satt ut.

Om det som blir sagt I-

Det er godt å være hjemme igjen. Amerikanere er langt fra så livlige som de er her. Skolen er bedre, alt er bedre. Diskusjonene i Historie er også ganske bra.

Hun med Kayaken: det er noen som er født som slaver da.
Hun med meninger: Ja, sexslaver.

Det som er langt nede-

Det rart når folk legger merke til sokkene dine. Idag hadde jeg på meg det søteste parene jeg har. De har dusker på seg.

Om det som blir sagt-

Vikaren vi hadde i sosialkunnskap kom inn på temaet vi vanligvis ikke snakker om på skolen, utenom det ene kapittelet i naturfag i tiende.

- Nå har jo folk pulevenner. Vi hadde ikke det før alså.

Og for informasjonens del har jeg begynt å trene. Det er ganske greit egenltig. Etter styrkerommet dro vi en tur til bassenget for så å ta en tur inn til basstua. Og om du har sett filmen Bruno (som jeg sterkt anbefaler om du ikke har) så skjønner du sikkert. For jeg snakker fortsatt med annen dialekt.

- Det hadde vært bra om vi hadde blitt brun no.

Etter den lange treningsøkten kom jeg hjem og så at et brev med ringen jeg hadde levert inn for flere uker siden var kommet. Jeg måtte utvide den, og endelig fikk jeg den tilbake. Men så viste det seg at det var ganske stor, men grei nok. Problemet blir jo når jeg får trent en del at fingrene mine kommer til å slanke seg litt.

- Men da får jeg bare innvide den.

Om det som må gjøres når en bor for seg selv-

Nå har det seg sånn at det er en av de dagene hvor enten Mamma eller Pappa kommer hjem fra jobb. Denne gangen Mamma. Altså det alt dette betyr da, er rydding. For det har seg sånn at jeg har ett sett med foreldre som begge jobber ute i havet. Og siden de ikke helt klarer å gjøre det sånn at turene blir helt motsatte av hverandre, ligger de oppå hverandre. Så jeg og Bror Får da en og en halv uke annenhver månede hvor vi har huset for oss selv. Ikke tro at vi klarer å holde det ryddig, for det er derfor siste dagen går til det slik at enten mamma eller pappa, eller begge får komme hjem til huset slik de forlot det. Det er ikke favoritt tingen min, men noe som må gjøres. Og jeg er lat. Og trøtt. Og vil helst bare gjøre ingenting på den siste dagen av sommerferien. For i morgen begynner skolen. Det betyr at det ikke er sommerferie lenger. Trist.

Om det som skjer på mixen I-

Det kom en nokså gammel mann som skulle ha en Kick. Den kostet 7 kr. Og siden han var gammel og tunghørt måtte jeg flere ganger si hvor mye det ble. Jeg snakker bergensk, så jeg sier ''sju'' og ikke ''syv''. Jeg måtte hele tiden gjenta meg selv, for han trodde det ble på 20 kr.

Han: 20 for en Kick?!

Meg: Nei, sju.

Han: 20?

Jeg så meg nødt til å bytte taktikk.

Meg: Nei, syv.

Kona måtte blande seg inn.

Hun: Det blir syv.

Da finner han frem pengene og mumler, ''jeg skjønner ikke språket''.

Takk liksom-

Om det som skjer på mixen-

Da er min første dag som Mix ansatt over. Og jeg syntes faktisk jeg gjorde en ganske god jobb for å være første gang i hele mitt liv jeg virkelig har hatt en jobb hvor jeg tjener egne penger. Er ikke det kult eller? Jeg er kjempe excited. Sånn seriøst. Jeg gjorde noen småfeil som å belaste en kunde med en konto som tilhørte en annen kunde, og gi tilbake 400 kr når det egentlig skulle være 300. Men det er jo to helt ærlige feil. Jeg kommer til å være en god ansatt. Jeg bare sier det. Og jeg tjener penger, det er bare best liksom.

Det som ikke er så greit-

Jeg har til nå hatt min så aller verste morning, kveld og for den saks skyld, noen sinne. Det har jo egentlig ganske mye å gjøre med det at jeg i går klarte å drikke meg selv full, og det første gangen også for å gjøre allting verre. Så jeg føler meg egentlig ganske ille for å være helt ærlig. Hadde jeg ikke klart å slått ut en ganske stor del av tanna mi som er nokså synlig (jeg håpet at når jeg skulle våkne neste morning at det hele var en drøm), eller maten jeg hadde spist til middag som plutselig sånn helt uten videre havnet på badegulvet. Jo da kan jeg kanskje tenke på å innrømme det at kvelden var ikke sånn alt for ille da nei. Men om det er noe jeg ville gjort om igjen, så ville jeg gladelig takket nei, for det er så absolutt ikke verdt kvalmen og hodepinen som blir hengende igjen når du våkner så alt for tidlig morgenen etter.

Om å ha hvit hund-

Jeg har vært en flink hundeeier og gjort det nødige, vaske hunden. Siden Bianca skal være hvit er det viktig å holde henne hvit. Skal innrømme det at det er ikke akkurat min sterkeste side det å holde hunden min ren og pen, nok styr med å holde meg selv ren liksom, men prøver..

Nå lukter hun god som ny. Spanderte til og med på litt av min egen balsam, så nå er hun myk også.

Vet vi er søte, trenger liksom ikke si det.. !

Om det som plutselig kommer III-

Snakk om humørsvigninger, syntes heller det er værsvigninger. I dag har det gått fra å være kjempe fint vær med masse stekende sol og hele pakka, til et skikkelig dritt vær. Nå regner det som bare det, så mye at Bianca ikke ville tisse engang. Hun var egentlig bare mer desperat etter å finne et tak å stille seg under. Du skulle sett de triste hundeøynene. Det fikk meg til å bli medgjølig med å ta den beslutningen for å ta turen inn igjen.

Om det som gjør vondt-

Jeg har hatt grisevondt i hodet de siste mange timene. Tror jeg har vasket for mye klær. For det er det jeg har holdt på med i dag. Ingenting annet. Og ryddet. Ikke mer enn det. Og sittet på dataen, og plukket bær, og søkt om jobb, og vært ute med Bianca. Ok, det er ikke noe mer enn det. Det er alt, lover! Men jeg syntes altså det er nok for at jeg har fått vondt i hodet. Nevnte jeg TV-en? For jeg har sett på TV og. . .

Men nå har jeg bestemt meg for at jeg er lei av å være husmor. For det er det jeg har vært i dag siden verken mamma eller pappa er (var, pappa er det nå) hjemme. Så jeg må sitte barnevakt for min 16-år gamle bror. Ikke sant? Det er ikke like greit alltid det altså. For man burde trodd han skulle klare å ta vare på sin egen klesvask og alt det der liksom, men nei. For det er der storesøster (meg) kommer inn i bildet. Det er et gedigert stort Ork! Jeg har lyst til å sove, for nå er det natt, men jeg holder på å laste ned en Taiwansk serie jeg syntes er super duper bra, så jeg tørr ikke gå fra den for stoler ikke helt på at Min Bror ikke vil trykke kryss på hele greia når han finner ut at jeg er årsaken til at internetten er så treg. Den har liksom 6 timer igjen på seg før den er ferdig nedlastet. Pluss litt til liksom.

Jeg har hørt masse på musikk i dag. I dag har det for det meste gått i kinesisk, ikke koreansk. For som regel går det alltid(!)i koreansk, for det er jo det som er best. Det vil jeg alltid komme til å mene. Ingenting som slår det, men kinesisk er en stor konkurent. USAsk er den minste konkurenten. Det vil jeg og alltid mene.

Så god natt til deg og god natt til meg og god natt til alle de andre som ikke har lagt seg enda. Veldig inkludert meg, for jeg er super duper trøtt. Kjempe trøtt! og jeg har grisevondt i hodet.

Om hva som egentlig finnes-

Kinesiske sangen jeg bestemte meg for å like for noen minutter siden. Den er kantonesisk, så den er da altså ikke for å hjelpe meg med kinesisk studiene, bare for å høre på. Er den ikke fin?

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Slankekurene mine pleier som regel aldri å gå bra. Ikke nå heller, for bare etter et døgn med å ikke spise noen søtsaker klarte jeg i dag å spise sju stykker med sjokolade kaker. Da er det litt ille. Men i morgen..ja, i morgen er det en ny dag med nye muligheter.

Om den beste kombinasjonen-

Jeg er villig til å si det at den beste kombinasjonen som finns er Bianca og Ripsen. Den ene søt og den andre sur. Elsker det.