Om å være ut av den snakkelige typen-

Jeg tror folk prøver hele tiden å fortelle meg at jeg snakke rmye kun fordi de tror jeg ikke vet det. Men jeg har full peiling på at jeg har pratediaré, jeg vil bare ikke selv innse det. Det er akkurat som jeg skulle ønske jeg var asiatisk (jeg gjør det), men jeg vet jeg aldri kommer til å bli det.
At jeg snakker uten å tenke gjør jeg hele tiden. Det er akkurat som om jeg ikke har tid til å forulere en setning før den fyker ut av kjeften på meg. Tror liksom ikke det er min feil. Tror heller det er mamma og pappa sin feil, for er tross alt et produkt ut av dem.

Idag prøvde jeg å forklare mamma og pappa at det er lett å lære seg å lese koreansk. Sånn egentlig liksom. Var det noen som trodde meg? Nej.

- Jamen, det er seriøst altså, det er mange færre analalfabetere i Korea.

Om jeg lever veldig impulsivt? Kanskje.

Om neste år-

Jeg fikk egentlig veldig lyst til å prate kjempe mye om planene mine neste år og slikt. Det kun fordi jeg elsker å snakke om det. Ingen annen grunn enn det liksom. Hvert fall så skal jeg neste år til et land jeg beundrer mer enn noe annet. Jeg elsker det! Jeg har aldri vært der, men jeg elsker det! Jeg vet det er mange som er veldig skeptiske til planene mine, for de skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg vil dette. For meg er det absolutt ingenting annet, så jeg tviler ikke i det hele tatt. Jeg kan veldig godt skjønne hvorfor folk er skeptiske, for Taiwan er ikke akkurat det landet folk flest ville tenkt på å dra til for å studere. Men det har vært en drøm for meg i over to år nå, det er det eneste jeg kan se meg selv gjøre etter jeg er ferdig med videregående neste år. Nå er jeg veldig bestemt, så jeg gjør det jeg bestemmer meg for, og jeg er veldig sta, så ikke noe eller noen kan komme i veien for meg. Skjer det rydder jeg bare vei, eller velger en annen. Jeg er så bestemt på dette at om hele landet hadde gått under og noen hadde kommet bort til meg og sagt, "desverre Camilla, men du må nok finne noe annet å studere", hadde jeg bare sett forvirret på den personene med et lite "h-huh?". Det er kinesisk jeg vil studere og Taiwan jeg vil studere det i. Så det så. Jeg elsker Taiwan mer enn noe annet, Asia generelt egentlig, for Korea og Japan står høyt på lista de og. Jeg vet det høres rart ut, for jeg har aldri satt en eneste fot innenfor Asia, men jeg bare vet. Jeg har aldri vært sikrere.
Skolen jeg skal gå på er Chengchi University (http://mandarin.nccu.edu.tw/english/ - se filmen der, ikke hele, men litt uti kan du se litt av hvordan skolen ser ut, den er kjempe fin! Ser ut som en skikkelig luksusskole!). Først hadde jeg tenkt å gå på Tunghai university, men mamma ville helst at jeg skal gå på en som er i Taipei slik at det er lettere å komme meg til en flyplass hvis jeg skulle trenge det (kommer ikke til å skje). Så når jeg vendte meg til tanken er det ingenting annet jeg heller vil. Altså tanken på å bo i Taipei for tre år er helt syk! Det kommer til å bli drit kult! Chengchi sies og å være en kjempe bra skole, det er noe som og er blitt sagt av andre norske som har gått der. Gleder meg kjempe mye! Kjipt at jeg må gå hele seks måneder til her i Norge! Det er ikke så veldig koselig.

Om latterlige misforståelser-

Det er bare slik det går noen ganger:

Han: Hei, har du fire kroner?

Meg: Fire kroner? Jaa. Skal du ta ut?

Han: Ja.

Meg: Fire kroner?

Han: Ja.

Meg: Fire hundre eller...

Han: Nei nei. Fire kroner.

Meg: Ook..

Jeg begynte å styre med å ta ut disse fire kronene mens jeg så han selv finne frem fire kroner.

Meg: Så du skal ta ut fire kroner?

Han: Snakker du litt engelsk?

Meg: Ja.

Han: I'm sending a letter to Germany, but I think it might be a bit heavier, so I think I will have to put another 4 kroners on it.

Meg: Aahh! Stamps?

Han: Yes.

Det er den vanskeligste samtalen jeg har hatt hittil på jobbområdet. Hvem hadde trodd dansk skulle være så vanskelig å forstå?

Om mitt vanskelige liv II-

I morgen skal jeg til Trondheim. Jeg kjører! For det er kult. Tonje skal sitte på, så det er best å ikke fortelle henne at jeg ikke så tre Bambier som gikk overgaten da jeg gasset på istedet for å slakke ned farten, for da vil hun sikkert ikke sitte på allikevel. Det var en grunn for at broren min satt ved siden av for å si det sånn.

Så i morgen skal jeg endelig kjøpe meg en thailandsk bok! Og en med kinesiske tegn, for vil lære meg flere av dem. Jeg skulle ønske jeg kunne holde på med språk for alltid. Det er det som er gøy liksom. Samfunnsøkonomi er jeg liksom ikke så grusommelig gira på.

Idag hadde jeg ris med spisepinner til lunsj. Det var godt. For ris med spisepinner er den beste maten i verden. I går prøvde jeg og å kjøpe japansk og koreansk mat på nettet, men det gikk ikke å få det helt til Norge. Da ble jeg skuffet, for det var jo tørr mat. Og jeg vil ikke vente helt til neste år før jeg får spist sånn mat. Det er grusommelig lenge. Egentlig ikke, men jeg later som det for da går tiden fortere.

Jeg spiser ølgjær. Bare fordi jeg vil ha langt hår. Håret mitt er veldig kort, og det har det vært grusommelig lenge nå, så fant ut at jeg måtte endre taktikk. Og jeg vil bare si det at det smaker helt for j*****! Tenk at jeg påfører meg slike smaker med vilje. Jeg må virkelig være desperat.

Jeg fant og ut i dag at gutter bruker lengre tid på do enn det jenter gjør. Da mener jeg når de gjør ærend nr. 2. For de må alltid sette av litt tid for å gå på do. Det kan ikke jeg se for meg jenter gjøre.

Om å ikke ha det med seg-

Det er noen som ikke vil meg godt. Jeg har gått opp de kiloene jeg påsto jeg hadde mistet, Kina kurset mitt vil ikke høre på kinesisk uttalelsene mine og det er alt, men nok. Og med det trøster jeg med meg med å spise kokesjokolade som det skal bli slutt på i morra.

Om forandring-

Det er rart hvor mye og fort man kan forandre seg. Han så ikke sånn ut. Men begynner å venne meg til det.

G-Dragon fra Big Bang. Det er liksom best!

Og bare sånn mens jeg er innpå det, Camilla har slått tilbake. Med koreansk altså.

Om første skoledag og tannlegen II-

Da var første skoledag gjort. Og det var jeg som måtte snakke om USA først. Sånt hater jeg, for jeg føler jeg alltid sier litt for mye, og litt for mye av det dumme. Men sånn er det altså..

Første skoledag er som førsteskoledag flest. Korte timer og tidlig slutt. Henting av bøker og litt sånn informasjon her og der. Sånn som man aller helst ville hatt det hver dag.

Før skolen, som startet 11.00, var jeg hos tannlegen. Det var det hele et stort mareritt. Jeg satt i over en time og gapet. Tre store hull hadde jeg i en enkel liten tann. Beskjeder om å gape høyere fikk jeg stadig. Og øreproppen min til musikken fallt bare ut. Jeg likte det ikke.

Om det som skjer på mixen I-

Det kom en nokså gammel mann som skulle ha en Kick. Den kostet 7 kr. Og siden han var gammel og tunghørt måtte jeg flere ganger si hvor mye det ble. Jeg snakker bergensk, så jeg sier ''sju'' og ikke ''syv''. Jeg måtte hele tiden gjenta meg selv, for han trodde det ble på 20 kr.

Han: 20 for en Kick?!

Meg: Nei, sju.

Han: 20?

Jeg så meg nødt til å bytte taktikk.

Meg: Nei, syv.

Kona måtte blande seg inn.

Hun: Det blir syv.

Da finner han frem pengene og mumler, ''jeg skjønner ikke språket''.

Takk liksom-

Om hva som egentlig finnes-

Kinesiske sangen jeg bestemte meg for å like for noen minutter siden. Den er kantonesisk, så den er da altså ikke for å hjelpe meg med kinesisk studiene, bare for å høre på. Er den ikke fin?

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Slankekurene mine pleier som regel aldri å gå bra. Ikke nå heller, for bare etter et døgn med å ikke spise noen søtsaker klarte jeg i dag å spise sju stykker med sjokolade kaker. Da er det litt ille. Men i morgen..ja, i morgen er det en ny dag med nye muligheter.

Om å spontant begynne igjen-

Nå som jeg endelig har fått ny data kan jeg endelig begynne med kinesisk studiene mine igjen. For i går lastet jeg innpå rosetta stonen min. Det er gøy. Jeg liker det så godt at jeg var villig til å begynne helt på begynnelsen igjen, selv om jeg allerede kunne alt det. Nå kan jeg det bare ekstra godt liksom. Jeg elsker kinesisk. Skjønner ikke dem som ikke gjør det (?).

Jeg har også min egen stil. Altså, min egen måte å snakke på. Som jeg nevnte i et tidligere innlegg så er øretelefonene mine ødelagt (krise!). I dag tidlig måtte jeg altså klage litt på det, for det er vanlig rutine hos meg. Mamma begynte å spørre om jeg ikke bare kunne gå å få garanti på dem.

-Jeg kan ikke det, det er USA-ske produkter.

Om den beste musikken-

Om du ikke vet det, så er det på tide at du får vite det; Koreansk musikk er best.

Dette er god gammeldags(host)-koreansk-folke-musikk. Det er med liten gledelighet at en av ynglingsKoreaneren min kysser sangeren i denne videoen. Det liker jeg lite.

Og dette er sangen jeg har veldig dilla på for tiden. Den er gøy.

Kommer det ene så kommer det andre-

Venter man på den ene musikkvideoen så kommer den andre. Heldigvis en av mine andre favoritt gruppe.

Om norske vanskeligheter-

Noen ganger har norsken vanskeligheter med å sette seg ordentlig på plass. Det er det USA sin feil.

Jeg lagde te. Kim begynte å gjøre sin klar med å ta sukker og melk oppi sin kopp.

Kim: Er det vanlig i USA og å ha melk i teen?

Meg: Nja, det er mer vanlig med rømme..

Da fikk jeg plutselig mamma's oppmerksomhet.

Mamma og Kim: Rømme?!

Meg: Nei, nei, nei! Jeg mener fløte.

Ops!

Give up-

I'm gonna stop writing in English. It's hard, I have to think so much more when I write. Norwegian will be the language for me.

Dieting-

I decided already before I came home that I would go on a diet. Do you think it worked? I think not. I haven't yet gotten my strength. Almost though, because at the store today I said ''no'' to ice cream, but then I changed my mind to a ''yes''. And my reason for eating noodles earlier this day was because I wanted to be Chinese-ish. Stupid stupid excuses. I have to stop using them, maybe this whole losing weight thing will work then.

Studying-

I've been studying. I've been studying the theory book that I have to know to pass my driver's liscence. It's so much fun! I love it! It's great! Really interesting, alot of important stuff to know, it's pretty to look at aswell if you must know(it's very blue), and I just love sitting down comfortably on the couch reading the pretty, interesting, lovable blue book. I love it!

[the truth..]

I've been studying. I've been studying the theory book that I have to know to pass my driver's liscence. It's the most not-fun thing there is! I hate it! It's stupid! I do not get why I have to know anything about the engine! Really. I don't care about the engine. I don't care about it one bit. I hate it that the book contains over 300 pages. It's more than I can handle. It's not pretty to look at at all either. It's blue, alright, it's not purple. I do not sit comfortably when I read it. I just want to get it over with. Hate it!

Hope this will make it easier..

Cleaning-

I'm über proud of myself. I've been ''cleaning'' the house for my mom to come home. I even cleaned my own room. I'm too nice!

Bambi-

I had a dream. I was dreaming about Taiwan, that I was throwing some garbage away when I suddenly dreamt that I threw my dog out the window. I woke up to stop myself when I saw my dog running across my bed for the window herself. The window was open. I hurried myself up from the bed to stop her. It would not have been pretty if I let her do what she was doing; she was trying to chase two Bambies that were fighting. I did not like it. One of them had horns. So I tried to stop them by knocking real carfully on the window while whisper ''shh''. Ok, it was 3.15 in the morning, I didn't want to wake everyone.

I felt so bad for the Bambi without horn. Really. But all I could think of was to wake my brother so he could see it aswell. When I almost stood outside his door I changed my mind to fnd my camera and videotape it instead. I couldn't find it. So I just kept on watching till the Bambi without a horn moved away from the mean one. I felt so realieved so I closed the window and went back to sleep. But suddenly, I heard someone barking. Probably 3.19 by now in the moring, I couldn't let my dog wake up the whole house! So I stepped out of the bed again to try to find her. So I searched every room until I found her look out the window making annoying sounds while her tale were shaking. I carried her upstairs and forced her to sleep under my arm. Just so she would cool down. That only lasted for about 10 seconds. But I gave up. The Bambi's where gone anyway. Safe and sound.

FT Island-

This is like the best song there is. Almost.

I'm just sayin..

Summer vacation-

I must say, I've really taken this summer vacation seriously. I haven't done anything other than being on a vacation. It's supposed to be nice, but really, it's not. I'm tired of being lazy, I'm tired of just sitting here. I need to see more of my friends. Really. So why aren't my friends back yet?! It's like I'm living a sad sad life. It's pathetic. I'm pathetic until I do something to get myself away from this crisis.