Om å ha det travelt-

Det er ikke særlig gøy å komme for sent til jobb. For det prøvde jeg i dag. Det er da man blir rammet av panikk. Hvertfall jeg, for jeg trodde klokken var en time før jobb. Det var den ikke. Den var 16 minutter etter jobb. Jeg holdt hvertfall ikke fartsgrensen for å si det sånn.

Om klasseturen I-

Fem dager varte Budapest-turen. Og jeg likte det helt til siste minutt. Vi gjorde ikke så grusomt mye at det gjorde noe, men det var nok allikevel med tanke på at det ble fordelt utover disse får dagene.

Jeg var i mitt vanlige gode humør.

Dag 2 dro vi til slottshøyden. Der var det fint. Det syntes hvertfall jeg.

Og det som var kult med det var det at vi fant den norske ambassaden på vei opp dit. Det var liksom kulest.
Det var så kult at det nesten fristet å stikke hodet innom for å si ''hei''.

Det var så grusomt deilig med sommer og sol. Vet det ikke er så lenge siden det var sommer, men når du bor på en regne-øy kan det føles som år.

Dag 3 dro jeg og Tonje J med guttene på luksus spa. Det ble 900 kr fordelt på ansiktsmassasje, kroppsmassasje, manikyr, pedikyr og mat. Det var egentlig ganske godt, men jeg hadde problemer med å holde meg i ro etter første post; ansiktsmassasje. Og jeg hadde latterkrampe stort sett alle de tre-fire timene vi var der.

Guttene var bare best. For de var kledd i kjole. Tihii..

Han snakket hele tiden om hvordan og hva han skulle gjøre for å få de stakkars Ungarske Jentene til å gjøre litt ekstraarbeid på han. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Kameraet mitt ble fullt av bilder av han som liker å ta bilder av seg selv. Spesiellt six-packen liksom.

Det var jo også om å ha denne ligge-gjenstanden. Jeg fikk den en gang.

Drit kule liksom.

Siste dag skippet jeg og Mari middagen for at jeg skulle få ta meg tattovering. Så vi spiste kinamat. Min favoritt. Og jeg må si det at hun klarer seg utmerket med spise med spisepinnene.

Det gjorde egentlig ikke så vondt. Men det gjorde allikevel.

Jeg elsker den. Akkurat slik jeg ville ha den.

Og dette er siste kveld, hvor vi møtte tre Australske gutter som var så overlegne at vi ikke lenger visste hva vi skulle tro om dem egentlig. Ganske pene var de hvertfall, men vi fant fort ut at vi ikke ville snakke med dem så alt for lenge.

Om ting som skjer-

Egentlig så skulle man tro klasseturen ville oppfriske oss enda mer. En uke med gøyhet liksom, men istedet endte det opp med et par syke og et par trøtte elever. Jeg er en av dem. Hvilken jeg hører til vet jeg ikke, for det går liksom litt sånn opp og ned. Men at jeg er trøtt er garantert en av dem. Jeg føler meg ikke helt klar til å begynne med lekser igjen, kanskje derfor jeg har utsatt det helt til i dag, men får fortsatt ikke til å gjøre noe. Jeg syntes følelsen av arbeid som ikke er unnagjort er veldig lite behagelig. Og ta igjen arbeid er bare enda mer stressende. Det jeg egentlig har lyst til mest av alt er å sitte meg helt avslappet ned og studere kinesisk. Det er bare gøyest liksom.

Vi har og fått tildelt russenavn. Mitt skal bli ''non-stop korea''. Av en eller annen grunn liksom. Non-stoppen vil jeg helst ikke ha, for ser ikke hva den har med meg å gjøre, men Korea-en skjønner jeg så absolutt og liker det kjempe mye.

Jeg skulle ønske det var neste år. Jeg savner neste år. Hvorfor er det ikke neste år? Det er liksom så kjedelig når man er på et sted hvor man ikke vil være, spesiellt når man vet hvor man vil. Et år igjen nå. Et år igjen!

Om helgens hendelser-

Jeg har blitt privatsjåfør for dem som ikke vet det. Det liker Broren min godt. Særlig når jeg kjører han på fest og henter han drita full mens jeg er livredd(!) for å få spy i bilen. Men så god søster som jeg er passet jeg godt på han, og det var ved å ikke la han gå på fest nummer to som var samme kveld. Han var liksom borte nok som det var, tenkte det kanskje var best å få han hjem til sengs før det ble noe verre.

I går jobbet jeg på Mixen. Jeg begynner å komme til det stadiet hvor jeg snart kan jobbe for meg selv. Posten er rett og slett det eneste som gjenstår. Og siden sjefen min var så snill og gjorde ferdig postkurset jeg ikke fikk til, kan jeg begynne med det om noen strakser. Det er skummelt.

Uansett, i går, ti på tre, måtte jeg på do. Og Mixen har alt det der utstyrt på selve kiosken, så jeg gikk inn der. Jeg var sikker på at sjefen min var der han og, noe som han ikke var. Plutselig var det en mann utenfor som skrek og dunket i disken. Veldig sur, og jeg var veldig redd. Turte nesten ikke å komme meg ut av doen. Det rare var, var det at jeg skjønte ikke hvorfor sjefen min ikke kom og hjelpa han. Så jeg fikk jo bare skyndte meg med å vaske hendene mens han mannen fortsatte å smelle og skrike. Grunnen var jo det at han skulle tippe på hester og det stengte klokka tre. Hvem er det som har giddet å fortelle meg det? Jeg er ikke å utrolig at jeg kommer på helt av meg selv at hestene slutter å springe klokka tre. Det var kjipt. Heldigvis var jeg ferdig på jobb da, for jeg var egentlig veldig satt ut.

Om å ikke ha det med seg-

Det er noen som ikke vil meg godt. Jeg har gått opp de kiloene jeg påsto jeg hadde mistet, Kina kurset mitt vil ikke høre på kinesisk uttalelsene mine og det er alt, men nok. Og med det trøster jeg med meg med å spise kokesjokolade som det skal bli slutt på i morra.