Om verden som straks blir så mye eldre-

Jeg gikk tur med Bianca da det kom en gruppe ''småunger'', sjette eller syvende klassinger, gåendes bak meg. Fire jenter og resten gutter. De går forbi meg, og de får meg til å huske da jeg var på deres alder. Jeg fikk meg til å tenke på uansett hvor kule de prøvde å være, uansett hvor mye de prøvde å imponere guttene, uansett hvor dramatiskt det var at hun ene hadde hatt en krangel med en ''Hilde'', så er de ikke annet enn noen drittunger. Men det er ikke før nå jeg ser meg selv som hvordan jeg var da. Ikke imponerende i det hele tatt. Og når det kommer to jenter på samme alder gående inn på mixen, og hun blonde går rett til snus-skapet og roper ut til venninna si ''en sånn her må vi ha!'' og var på vei til å ta ut en når hun så meg se på, noe som fikk henne til å ombestemme seg, fikk ikke det henne til å ikke åpne skapet igjen og stikke snuten sinn inni der mens hun stolt sier ''mmm, de lukter så godt''. Det sterker bare meningene mine enda mer, og jeg er tross alt veldig glad for at jeg var en syvende klassing mye tidligere enn dem.

Om ordbruk II-

Det er bare mye lettere å si det første som setter seg fast på hjernen.

Meg: Jeg er veldig trustworthy.

Pappa: Hæ?

Meg: Jeg er veldig trustworthy.

Pappa: Hva for noe?

Meg: Jeg er veldig trustworthy.

Pappa: En gang til.

Meg: Jeg er veldig ''stolefull''.

Jeg gjør meg hvert fall forstått.

Om ordbruk-

Jeg har slike dager hvor jeg har vanskeligheter med å ordlegge meg, derfor har jeg sånne enkle utveier med å si ting som oftest ikke henger helt på greip.

- Når jeg gikk forbi sofaen i dag tidlig, så jeg deg ut av sidevinduet.

Om ting som blir borte-

Jeg har enkelte ganger store problemer med å finne det jeg leter etter. Som oftest er det slik. Idag skjedde dette to hele ganger. Hater det slik. Men for det er jeg fast bestemt på at det er rot som gjør at jeg har orden på sakene mine.

På skolen idag skulle jeg kjøpe en bok. Jeg hadde hadde gjort alt som hadde med bankkortet å gjøre da det kom til den delen hvor man trenger nettbank tingen. Så da var det like så greit å vente til jeg kom hjem, for på skolen var den hvertfall ikke. Ikke hjemme heller tydeligvis. Men i bilen, joda, der var den i en veske bakerst i setene. Hva var sannsynligheten for at jeg skulle se oppi der akkurat da? Det er til og med for meg et under.

I morgen har vi mappeinnlevering i historie. Det er egentlig ikke så bra, for det er mye å gjøre, pluss at jeg ikke er helt ferdig. Det verste er kanskje det at jeg ikke klarer å finne minnepennen min hvor jeg har det meste stoffet som jeg hadde gjort. Den finner jeg fortsatt ikke, og jeg som trodde det var ganske smart å lagre alle worddokumentene mine på den i stedet for på dataen i det hele tatt. Jeg burde heller ha tenkt litt mer logiskt enn som så, minnepennen er mye mindre enn dataen, så sannsynligheten for at den skulle bli borte under mine øyne er jo også ganske stor. Men neste gang, jo neste gang, da skal jeg være litt smartere.

Om ting som er litt surrete-

Jeg har fått dilla på manga. Det hadde jeg ikke før, før var det alltid taiwanske eller koreanske dramaer. Men ikke nå, nå er det bare tegneserier det går i. Og siden det er på dataen blir det liksom så vanskelig å konsentrere seg om leksene, for det er så utrolig lett å begynne å lese på mangaen istedet da.

Jeg har også to bøker jeg må lese og skrive om til norsken. Men det er liksom så vanskelig å begynne. For jeg er liksom halvferdig med to andre bøker som jeg helst vil bli ferdig med først, men kan egentlig ikke det, for må lese disse to, så da bli det bare surr, for da må de to andre halvferdige bøkene vente til jeg er ferdig med disse to bøkene jeg må lese.. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var som hun i klassen, hun som leser super duper fort.

Også har jeg kinesisken. Jeg burde få fart på meg og studere mer av det. Men den utsetter jeg hele tiden, ikke for det at det ikke er noe gøy, for det er det, men for det at jeg alltid føler meg så trøtt til å gjøre det, pluss at jeg alltid føler det er noe annet jeg burde prioritere før det, selv om det jeg egentlig skulle ha prioritert før det er noe jeg ikke gjør uansett, så da blir det liksom ingenting som blir gjort..

Jeg passer ikke til å gå på vanlig skole.

Om det som blir sagt II-

Pappa får glass fra jobben om han trener. Så jeg og mamma skapte da en diskusjon rundt dette, om hva det var han gjorde. Så pappa begynte å forklare hva det var han gjorde, at han gikk til jobben og slike ting. Mamma påpekte med et spørsmål om han tok på seg trenings klær spesielt for å gå til et treningsstudio. Nææi, men han gikk jo ganske mye da.

- så du trener ikke med vilje altså.

Jeg syntes det var like greit å legge kortene på bordet med en gang.

Om å jobbe på mixen III-

Jeg er ikke helt sikker på om jeg passer helt til å jobbe et sted hvor det er viktig å huske ting. Som i dag når jeg skulle avslutte. Jeg var helt ferdig med oppgjøret, skrudd av lysene, og klar til å slå på alarmen og komme meg ut døra da jeg plutselig, og heldigvis, kom på at safen fortsatt var åpen, uten frimerkene inni. Så jeg måtte jo da finne dem fram, putte dem i safen og låse den. Så tok jeg på alarmen, gikk ut døra, og klar til å dra hjem. Når jeg var ute kom jeg på at radioen fortsatt var på, så jeg fant meg til å låse meg innpå butikken, igjen for å skru den av. Jeg tok på alarmen igjen og begynte å gå mot bilen. Jeg satte i bilen, skrudde den på, tok på ipoden når jeg kom på at kinesisk bøkene mine fortsatt var der inne. Da var jeg så lei at jeg ikke gadd å gå bort, så jeg kjørte de få meterene, slik at jeg var helt ved døra. Jeg låste meg nok en gang inn, skrudde av alarmen, fant frem kinesisk bøkene mine, tok på alarmen, kom meg til bilen, og kjørte hjem. Jeg som var så utrolig stolt av meg selv for å bruke en halv time mindre på oppgjøret, kastet jeg bort femten minutter av dem på å låse meg inn og ut av mixen.

Om de man kommer borti-

Det er rart når du jobber og det kommer to gutter/menn som skal kjøpe et pornoblad og begynner å lese høyt til den andre hva som står om hvor mange orgasmer du kan få, og når de skal ha to kaffe og en tomflaske, noe som vi ikke hadde, så han fant seg til å kjøpe en cola-flaske for så å be meg om å helle ut drikken som var i den, og når han andre kommer med to kaffe og tre andre papirkopper i hånda, og han andre igjen da ber meg om å skylle colaflasken, for han vil at jeg skal helle kaffen oppi den, og når jeg ber dem om å flytte seg for at andre kunder skal kunne komme til, beklager de og forteller meg at de ikke skjønner dialekten min.

Om det som tydeligvis er sant-

Jeg har for en god stunds siden sendt inn et bilde av meg til en synsk dame som skulle ta en reading på meg. I dag fikk jeg de fire lange sidene om meg tilsendt på mail. Endelig. Det sa masse sant, samtidig som det var masse som jeg overhodet ikke likte, eller noe jeg overhodet ikke kunne klare å se for meg. Noen eksempler er jo det at jeg er veldig skoleflink (not), jeg er flink til matte (not), jeg er en person som tar på meg joggeskoene og tar meg en løpetur (eeehh?), jeg skal i løpet av de neste fem årene bli forlovet (nei!), jeg vil få tre barn innen jeg er fylt 35 år (dobbelt nei!!)!

Men sånne ting som at jeg har store språkferdigheter, eller at jeg skal reise mye til andre kontinenter, eller at jeg allerede neste år kommer til å flytte til utlandet, jo, det liker jeg veldig mye.
Jeg er også veldig naiv, og veldig godtroende. Og tydeligvis har jeg gode nok karakterer til å bli hva jeg vil, fra advokat til noe med helse. Akkurat den skjønner jeg ikke, for sist jeg så på karakterene mine passer de svært lite til å komme seg innpå noe som helst avanserte universitetsprogram. Uansett vet jeg hva jeg skal, så jeg ble litt skuffet over at ikke det kom med..
For egentlig så var alt sammen ganske riktig, alt sammen utenom det med skoleflink og matten. Det med barn og forlovelse kan jeg ikke akkurat si noe på, i og med at jeg ikke har kommet så langt enda. Men jeg kommer til å be hver kveld om at det hele er noe stort tull, for jeg har gedigre vanskeligheter med å se for meg selv forlovet ved en alder av 23. Det er meg det er snakk om liksom, og unger! Hva skal jeg med det?

Om klasseturen I-

Fem dager varte Budapest-turen. Og jeg likte det helt til siste minutt. Vi gjorde ikke så grusomt mye at det gjorde noe, men det var nok allikevel med tanke på at det ble fordelt utover disse får dagene.

Jeg var i mitt vanlige gode humør.

Dag 2 dro vi til slottshøyden. Der var det fint. Det syntes hvertfall jeg.

Og det som var kult med det var det at vi fant den norske ambassaden på vei opp dit. Det var liksom kulest.
Det var så kult at det nesten fristet å stikke hodet innom for å si ''hei''.

Det var så grusomt deilig med sommer og sol. Vet det ikke er så lenge siden det var sommer, men når du bor på en regne-øy kan det føles som år.

Dag 3 dro jeg og Tonje J med guttene på luksus spa. Det ble 900 kr fordelt på ansiktsmassasje, kroppsmassasje, manikyr, pedikyr og mat. Det var egentlig ganske godt, men jeg hadde problemer med å holde meg i ro etter første post; ansiktsmassasje. Og jeg hadde latterkrampe stort sett alle de tre-fire timene vi var der.

Guttene var bare best. For de var kledd i kjole. Tihii..

Han snakket hele tiden om hvordan og hva han skulle gjøre for å få de stakkars Ungarske Jentene til å gjøre litt ekstraarbeid på han. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Kameraet mitt ble fullt av bilder av han som liker å ta bilder av seg selv. Spesiellt six-packen liksom.

Det var jo også om å ha denne ligge-gjenstanden. Jeg fikk den en gang.

Drit kule liksom.

Siste dag skippet jeg og Mari middagen for at jeg skulle få ta meg tattovering. Så vi spiste kinamat. Min favoritt. Og jeg må si det at hun klarer seg utmerket med spise med spisepinnene.

Det gjorde egentlig ikke så vondt. Men det gjorde allikevel.

Jeg elsker den. Akkurat slik jeg ville ha den.

Og dette er siste kveld, hvor vi møtte tre Australske gutter som var så overlegne at vi ikke lenger visste hva vi skulle tro om dem egentlig. Ganske pene var de hvertfall, men vi fant fort ut at vi ikke ville snakke med dem så alt for lenge.

Om ting som skjer-

Egentlig så skulle man tro klasseturen ville oppfriske oss enda mer. En uke med gøyhet liksom, men istedet endte det opp med et par syke og et par trøtte elever. Jeg er en av dem. Hvilken jeg hører til vet jeg ikke, for det går liksom litt sånn opp og ned. Men at jeg er trøtt er garantert en av dem. Jeg føler meg ikke helt klar til å begynne med lekser igjen, kanskje derfor jeg har utsatt det helt til i dag, men får fortsatt ikke til å gjøre noe. Jeg syntes følelsen av arbeid som ikke er unnagjort er veldig lite behagelig. Og ta igjen arbeid er bare enda mer stressende. Det jeg egentlig har lyst til mest av alt er å sitte meg helt avslappet ned og studere kinesisk. Det er bare gøyest liksom.

Vi har og fått tildelt russenavn. Mitt skal bli ''non-stop korea''. Av en eller annen grunn liksom. Non-stoppen vil jeg helst ikke ha, for ser ikke hva den har med meg å gjøre, men Korea-en skjønner jeg så absolutt og liker det kjempe mye.

Jeg skulle ønske det var neste år. Jeg savner neste år. Hvorfor er det ikke neste år? Det er liksom så kjedelig når man er på et sted hvor man ikke vil være, spesiellt når man vet hvor man vil. Et år igjen nå. Et år igjen!

Om klasseturen-

Jeg er hjemme igjen. Det er ikke bra, for Budapest er bra. Hadde jeg ikke sett så mye opp til Asia som jeg gjør, hadde jeg elsket den byen. Og bare så du vet det, er Ungarsk det femte språket jeg skal lære meg, sånn etter Thailansk. For det er kult.

Turen ned dit var lang. Syv timer med tog er egentlig ganske mye, selv om jeg påsto at tog er gøy. Hun med kayaken forlot meg på toget for en annen; han som liker henne. Jeg følte meg sviktet.

Vi prøvde hvertfall å gjøre det beste ut av det.

Men vi kom oss endelig til Budapest, og det var dette jeg først ble møtt med. Budapestisk dopapir. Jeg likte måten dopapiret kom ut på.

Dette er han neste jeg ble møtt med. Guiden våres for sjue minutter. Han var morsom og rar.

Det ble bildetaking. . .

. . . kirke-seing. . .

. . . og litt på toppen-av-kirken-væring.

Budapest er en bra by. Fin er den og.

Dette er de.

Hun med kayaken og meg. For det er sånn vi liker det.

Plutselig fikk jeg inspeksjon av læreren. Det var veldig plutselig.

Første kveld. Da ble det middag og leting av pub-er.

Forsettelse følger.

Ut på tur aldri sur-

Jeg skal på tur i natt. På tur til Oslo hvor jeg fra der skal ta turen videre til Budapest med klassen. Sju timer med tog blir det da i natt. Camilla gleder seg veldig!

Om det jeg ikke vet-

Jeg har enkelte ganger noen tekniske problemer med å vite i hvilke rekkefølge årstidene er. Derfor har det seg slik at jeg må spørre for å være sikker.

- det er vår som er etter vinter, sant?

Om det man nesten skjemmes over-

Nå har jeg klipt meg, og jeg har bollesveis. Nekter å legge ut bilde før det har hverfall grodd ut minst en centimeter. Hårstrikk er min bestevenn for øyeblikket. Men fargen ble bra!